tirsdag 20. juni 2017

Journalister lever av å spørre og grave. Det er i hvert fall det de hevder.
Men de tror villig på ethvert negativt rykte om Syria og de liker IKKE å svare på spørsmål. 
 
Line Fransson (Dagbladet) “kjenner” at hun “ikke vil bruke veldig mye tid på å sende mail” (til meg). 
Dette etter at jeg gjentatte ganger har spurt henne om hennes opphold i Syria mm.
 
Først mine spørsmål til henne (mail sendt i går, 19. juni kl 12:01): 
 
Hei, jeg har sendt deg flere spørsmål pr Facebook. Men du har ikke svart, så da prøver jeg her:
1. Hvorfor hevder du at krigen i Syria begynte med fredelige demonstrasjoner når det finnes utallige vitnesbyrd om det motsatte? Her noen av dem: https://www.facebook.com/lars.birkelund.7/posts/10154447955085952
 
2. Du hevder at du var i Syria i 2011. Kan du fortelle mer om når og hvor du var i Syria, hvorfor du var der, hvordan du kom dit og hva du opplevde?
 
3. Bevisene tårner seg opp mot White Helmets, en av norske mediers favorittkilder ift Syria. Her en video som viser en offentlig henrettelse som WH deltar i ved å bære bort liket umiddelbart etter henrettelsen. http://www.salon.com/2017/05/25/yet-another-video-shows-u-s-funded-white-helmets-assisting-public-held-executions-in-rebel-held-syria_partner/
 
Og det er ikke første gangen slikt har blitt dokumentert på video om WH. Hva er din holdning til WH?
 
4. Det hører med til historien at APs Marit Nybakk har nominert WH til fredsprisen. Jeg har advart henne, har du?
 
5. Her en FN-rapport som forteller om de grusomme virkningene av det sanksjonsregimet Norge og over 60 andre land fører mot Syria: https://theintercept.com/2016/09/28... Det er snakk om ulovlige sanksjoner etter Folkeretten, kollektiv avstraffing av syrere, mange av dem så unge at de ikke en gang vet at de er syrere.
 
Har du/Dagbladet omtalt rapporten og har du i så fall link?

Denne gangen svarte hun faktisk, kl 12:06, altså etter kun fem minutter. Jeg hadde foretrukket at hun hadde brukt lengre tid og faktisk svart meg. Slik lød det: 
 
“Hei,
Og takk for mail.
 
Jeg har en travel hverdag, og kjenner at jeg ikke vil bruke veldig mye tid på å sende deg mail.
Jeg husker ikke helt dato, men var altså i Syria våren 2011, var der en liten uke, på vei til Libya.
Så da, som nevnt, at fredelige demonstranter ble slått hardt ned på. Det har jeg også skrevet om i Dagbladet
 
Hvite Hjelmer-debatten får gå sin gang. Jan Egeland er for eksempel en av de mange som mener dette er en organisasjon som fungerer bra. Jeg er journalist og ikke kommentator, og bruker ikke legge ut om mine meninger
 
Jeg mener norske politikere må få nominere hvem de ønsker til fredspris – og annet. Det er en demokratisk rettighet de har blitt tildelt
Med ønske om fin dag,
Line”

Vel, hun var i alle fall høfligere enn Pål T Jørgensen (TV 2). 
Men “høfligheten” kamuflererer hennes støtte til krigsforbrytelser i både Syria og Libya. Så jeg tok av meg silkehanskene da jeg svarte:

Du viser til Jan Egeland. 
Hvorfor har han så høy status i Norge, som siden 2011 har ført krig mot Syria? Jo, fordi han, tross sitt nøytrale image, støtter krigen mot Syria. Jan Egeland var en av de som med håp i stemmen i 2011/12 sa at Assads dager er talte. 
 
Så hvorfor stoler du mer på han enn på de som forsvarer Syria? 
Jo, fordi du, i likhet med Egeland, støtter krigen mot Syria. 
 
Du sier at du er "journalist og ikke kommentator, og bruker ikke legge ut om mine meninger". Men faktum er at du mener noe hver gang du velger å skrive om noe og tie om noe annet, å stole på noen framfor andre. 
 
Einar Eriksen, tidligere redaktør i Bergens Tidende, skrev dette i 1992, om norsk "journalistikk". Men han ante neppe at han skulle få så rett. For dette var før Norge ble en krigsnasjon, og altså før NRK/norske medier ble talerør for Norges kriger, først i Kosovo, så i Libya og nå i Syria: 
 
"Den misjonærende journalistikk har ensidighet som mål. 
Middelet brukes derfor bevisst for å forvirre og redusere lesernes muligheter til selv å skjelne mellom hva som er subjektive kommentarer og hva som er konkrete fakta. 
Utnyttet i politisk påvirkningshensikt er likheten med "propaganda journalistikk" tydelig. 
Misbrukt kontinuerlig for å dramatisere og vekke interesse, vil konsekvensene være desinformerende og destruktive. 
Aksepteres denne arbeidsmodell som kommunikasjonsprinsipp, kan det i verste fall føre til "informativ folkeforførelse" som går på sannheten løs". http://www.nb.no/nbsok/nb/d36a38775f9ed3ed05f7326c996a7d08?index=1#0
 
Dere journalister lever av å spørre og grave. Det er i hvert fall det dere hevder. Men når det gjelder Syria kjøper dere et hvert rykte så lenge det er noe negativt om landets myndigheter (eller om Russland). Og dere liker ikke sjøl å få spørsmål, hvilket ditt "svar" er nok en bekreftelse på. 
 
Nå hevder du, Line Fransson, at du ikke husker når du var i Syria. Det er ikke troverdig og dessuten er det noe du lett kunne ha funnet ut av, om det er slik at du ikke husker datoene. Du vil heller ikke svare på mine andre spørsmål. Det styrker ikke tilliten til deg. 
 
"fredelige demonstranter ble slått hardt ned på". Jeg kan ikke bestride at du så det du så der og da. Men å trekke slutningen derifra til at alle demonstrasjoner over hele Syria var fredelige i hele denne perioden, slik du gjør i "faktaboksen" din i Dagbladet, er logikk ala Jeppe på Bjerget: Mor Nille kan ikke flyte, en stein kan ikke flyte. Ergo er Mor Nille en stein.
 
Og "hardt ned på", i forhold til hva? Hvem var de som ble slått "hardt ned på"? Hva hadde de gjort tidligere, hva var de mistenkt for? Det hender at demonstranter blir slått hardt ned på i Norge også? Betyr det at Norges regjering må gå av?
 
Et raskt søk avslørte at du også var propagandist for krigen mot og ødeleggelsen av Libya. Shame on you, Fransson. 
Du er medskyldig i krigsforbrytelser. Du er ikke journalist. 
Du er en propagandist for verdens mest krigerske og aggresive land: USA/NATO-landene. 
 
Det er sånne som deg som er årsaken til at folk rømmer fra mainstream-mediene til medier som er maktkritiske og sannhetssøkende, som prøver å komme til bunns i ting. Din jobb som norsk journalist er primært å granske/kritisere norske myndigheter, ikke andre lands myndigheter.
 
Her en FN-rapport som forteller om virkningene av de sanksjonene du formodentlig støtter: https://theintercept.com/2016/09/28...
 
Det er ingen skam å snu, sjøl om det antagelig vil koste deg dyrt karrieremessig å gå i mot Norges krigføring mot Syria. 
 
Mvh Lars Birkelund, 
aktivist for Syrias rett til frihet fra kolonimakter og terrorgrupper/terrorstater.