søndag 30. april 2017

Norges kjempegaver til Soros-stiftelse må få konsekvenser 

Norge planlegger å gi omkring 7.000.000.000 kroner, sju milliarder, til den private Batorystiftelsen i Polen, som er kontrollert av spekulanten og multimilliardæren George Soros. 

Reaksjonene på dette er sterke i Polen, fordi regjeringa der oppfatter det som en utidig innblanding i indre polske forhold. Reaksjonene burde være sterkere i Norge.

Sju milliarder kroner er et vanvittig stort beløp. Det er i overkant av halvparten av hva Kulturdepartementet har på sitt budsjett for 2017. Det er langt mer enn det kostet å bygge Operaen i Oslo.

Dette enorme beløpet vil regjeringa Solberg gi bort til Soros og hans stiftelse i Polen. Hva er det de har puttet i godteposene til Erna Solberg?

På nettsidene regjeringen.no finnes det ingen dokumenter som kan fortelle hva denne Batorystiftelsen er, hvorfor regjeringa gir penger til den, eller hva slags kontroll Norge har med bruken av disse pengene.

Regjeringa har sagt at den ønsker å fordele pengene gjennom «en operatør som er uavhengig av polske myndigheter.»

Batorystiftelsen er riktignok uavhengig av polske myndigheter, men uavhengig er den ikke. Den inngår i det høyst partiske programmet til milliardæren George Soros og driver både polemikk mot Minsk-avtalen i Ukraina og infilrasjonsforsøk i Hviterussland. Dens støtte til NGOer i Polen likner også veldig på det Sorosstifelsene har gjort i andre land som forberedelse til såkalte fargerevolusjoner.

Det er neppe tilfeldig at stiftelsen har valgt navn etter den brutale polske krigerkongen Stefan Báthory, som også var hersker over storhertugdømmet Litauen og førte krig mot Russland.

Men hvorfor skal Norge gi penger til Soros? Det finnes ikke noe dokumentspor verken i Storting eller regjering som redegjør for dette. Det finnes ingen utredninger, ingen kritisk anaylse og ingen transparens.

En slik uansvarlig omgang med norske skattepenger er ikke bare utenrikspolitikk. Det er i høy grad norsk innenrikspolitikk. I beste fall dreier dette seg om grov uforstand i tjenesten fra utenriksministeren og statsministerens side.

Men er det noen politikere eller medier i Norge som vil grave i dette?

Dette er også opplagt en sak for riksrevisjonen. Eller er det et sånt kameraderi mellom høyremannen og riksrevisor Per-Kristian Foss og hans partifeller Solberg og Brende at han lar være å utøve sin kontrollplikt?