tirsdag 1. mai 2018

Det fant ikke sted.



Det er kommet så langt nå at det ikke sendes journalister fra vestlige land for å intervjue vitner og andre i områder som jihadistene har kontrollert men nå har forlatt. 
Dette gjelder både Øst-Aleppo som ble frigjort for snart halvannet år siden, Deir Es-Zohr ved Eufrat og nå i Øst-Ghouta. En henvises da til rapporter fra jihadistene,  til russiske medier eller respekterte journalister som Robert Fisk.

Selv ikke øyenvitner som figurerer i videoene til De hvite Hjelmenes blir trodd når de forteller hva som faktisk skjedde og ikke skjedde. Vi står i praksis i en situasjon der bare en fortelling gjelder, enten den er sann eller ikke – NATO-fortellingen! 

Og dette begynner å minne skrekkelig om en situasjon beskrevet i George Orwells berømte roman 1984: «krig er fred», «slaveri er frihet» er formuleringer fra den boka. Den erfarte verden snues på hodet og gjennom gjentagelser og mangel på motforestillinger begynner folk å mistro sine egne sanser.

George Orwell: «Hvis frihet i det hele tatt har noen mening må det bety retten til å fortelle folk 
det de ikke ønsker å høre.»

Fra psykologien er dette et velkjent fenomen. Plasseres 5 i en gruppe hvor 4 er forhåndsinstruert til systematisk feilsansing av figurer som skal sammenlignes: 4 mener at en figur er større enn en annen (noe som er feil), da vil 2/3 av forsøkspersonene (de ikke-forhåndsinstruerte) gi etter for gruppepresset og mene det samme. De faller til fote for gruppens mening og ser bort fra sin egen opplevelse.

I sin tid mente en at boken 1984 var skrevet som en advarsel mot andre land enn de vestlige. I dag er det imidlertid stadig mer som skremmende nok minner om den utviklingen vi ser i de store privateide vestlige mediehusene. Ingen annen fortelling enn den forhåndsgodkjente slipper til. Det vi ser etter rakettangrepet på Syria for 2-3 uker siden bekrefter akkurat dette. Selv nå vitner står frem, slik artikkelen under fortelle om, blir dette ikke referert eller så blir det bortforklart. Fortellingen om gass-angrepet skal det ikke stilles spørsmål ved. Selv om det er blank løgn.
 Knut Lindtner

17 øyenvitner vitnet for OPCW.


Fra Voltaire Network

På oppfordring fra Russland sto 17 øyenvitner fram den 27. april og vitnet om det påståtte kjemiske angrepet som skulle ha funnet sted i Douma. De kom for å vitne foran Organization for the Prohibition of Chemical Weapons. Alle disse 17 vitnene bekreftet at dette kjemiske angrepet aldri hadde funnet sted.

Disse personene er syriske borgere som kan sees på en video som De Hvite Hjelmene har kringkastet rundt omkring i verden som et bevis på «kjemisk angrep» i Douma, der lederne for dette sykehuset arbeider.

Delegasjoner fra USA, Storbritannia og Frankrike har protestert mot det de påstår er «bevis», og har til og med garantert at de kan komme med bevis som motsier erklæringene fra disse vitnene. Men de har aldri kommet med noen av dem.

Når man tar med i betraktningen at videoen til De Hvite Hjelmene, som skal vise at den syriske regjeringen overskrider grensen for bruk av kjemiske midler, førte den til at USA, Frankrike og Storbritannia bombet Syria den 14. april.

De Hvite Hjelmene er ingen humanitær organisasjon, men en propaganda-avdeling organisert 
av UK med hensikt å diskreditere de som kjemper mot jihadistene i Syria.

For sin del understreker Russlands delegasjon at reaksjonen fra disse tre vestlige landene – at å bombe Syria før erklæringen fra øyenvitner kom, de som nekter for at et kjemisk angrep fant sted – demonstrerer kun at disse landene handler i dårlig tro – og  at alt dette kun er en manipulasjon for å rettferdiggjøre bombingen av Den Syrisk-Arabiske Republikken.

Den russiske delegasjonen kunngjorde på et møte at Russland ikke vil tillate noen ny aggresjon mot Den Syrisk-Arabiske republikken.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
http://www.voltairenet.org/article200944.html